Forord fra Maritimt Forum
Bunnen er nådd, men holder bunnen?
Maritim næring er på bedringens vei etter oljeprisfallet i 2014. Vi estimerer en verdiskapingsvekst på fem prosent for 2018, og ytterligere seks prosent vekst for inneværende år. Gledelige tall til tross, det er fortsatt deler av næringen som sliter.
I skrivende stund ligger det fortsatt om lag 100 offshoreskip og 13 borerigger i opplag langs norskekysten. Dette er hypermoderne fartøy som burde vært i aktivitet på sokkelen, det representerer likeledes mye investert kapital som ikke kaster av seg. Og akkurat som snøen er en klar indikasjon på vinter, er skip i opplag en påminner om nedbemanning og permitteringer.
Erfaringsbasert kompetanse
Mange sjøfolk, riggansatte og landsansatte har måtte se seg om etter annet arbeid. Dette er svært utfordrende for den norske maritime klyngen. Det er nemlig slik at den erfaringsbaserte kompetansen er en viktig drivkraft for fremtidig teknologiutvikling, for innovasjon og for vekstkraften til en verdensledende maritim klynge.
Men utsiktene for næringen som helhet er sammensatt: Store deler av maritim næring går tryggere farvann i møte. Tallene som Menon Economics presenterer i denne rapporten viser at petroleumsnæringen fortsatt er en av de viktigste driverne for maritim næring, selv om omsetningen rett mot olje og gass er halvert siden toppen i 2014. Det er også slik at bedre tider i olje- og gassnæringen gir positive ringvirkninger for det som går på kjøl.
Omstilling og vekst i nye markeder
Likevel, nye markeder – som havbruk, offshore havvind og andre nisjemarkeder – bidrar til både omstilling og vekst. Verftene og utstyrsleverandørene har omstilt seg til nye markeder, og det det er blant disse segmentene den høyeste veksten forventes. På sikt gir alt dette næringen flere sjøbein å stå på. Faktisk er omsettingen i nye markeder mer enn doblet siden oljeprisfallet i 2014.
For næringen som helhet ser vi tegn til at bunnen ble nådd i 2018. For nesten alle segmenter peker pilene svakt oppover for sysselsetting, omsetning og verdiskaping inn i 2019. Opprettholdelse av sysselsettingen er spesielt viktig for fremtiden, som i økende grad vil preges av grønn omstilling og tilpasning til en digital hverdag.
Den norske maritime klyngens storstilte satsing på innovasjon og utvikling av null- og lavutslippsteknologi bidrar ikke bare til å gjøre den globale og norske næringen grønnere, den gir også uante muligheter for fremtidig verdiskaping og sysselsetting. Norge har i lang tid vært i førersetet i utvikling av ny grønn skipsfartsteknologi, som svarer på myndighetenes krav om utslippskutt og en dreining av godsfrakten fra land til sjø.
Samspillet med myndighetene
Verdiskapingsboken synliggjør hvor viktig den norske maritime klyngen er for kongeriket. Dette er en næring som gir arbeid til 85 000 kvinner og menn, og bidrar med 142 mrd. i årlig verdiskaping. Med 271 mrd. i eksport utgjør maritim næring også vår nest største eksportnæring etter olje og gass.
Tallene sier også at vi har en nasjonal fellesinteresse i å opprettholde Norge som en maritim stormakt. Satser vi ambisiøst på maritim næring vil det gi oss livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner, og ny teknologi som vil bidra til å løse klimakrisen. Da er vi helt avhengige av et godt samspill mellom næringen og myndighetene for å skape de beste rammebetingelsene, for en næring som strekker seg langs hele norskekysten.
Høye maritime ambisjoner i ny regjeringsplattform
Den nylig lanserte politiske plattformen til firepartiregjeringen viser vei med klare maritime ambisjoner, men arbeidet med å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk må fortsette. Når vi retter blikket fremover ser vi også behovet for rask realisering av Ocean Space Centre som særskilt viktig for å styrke Norge som havnasjon. Havet er fremtiden for norsk verdiskaping. Det er også i havøkonomien at potensialet for nye arbeidsplasser er størst.
Det er en kamp om hva som er riktig bruk av forskningsmidlene. Vi mener naturligvis at en viktig og riktig prioritering er grønn skipsfartsteknologi. Dette vil bygge videre på den norske maritime klyngens fremste fortrinn, og bidra til mer teknologiutvikling, høyere sysselsetting her hjemme og lavere utslipp globalt.
En hovedtrend som i økende grad blir gjeldende i de kommende årene for maritim næring er økt digitalisering og automatisering. Dette vil endre tradisjonelle operasjonsmønstre, men også kompetansebehovet. Derfor er det avgjørende å tilpasse maritim utdanning i lys av fremtidens digitale hverdag, der også livslang læring får større plass.
Regjeringen viser høye ambisjoner med sin politiske plattform. Maritimt Forum skal bidra med innhold til disse ambisjonene. Det gjør vi som den maritime klyngens samlede stemme inn mot myndighetene. Vi er tilstede langs hele kysten med egne regionkontorer. Våre medlemmer er bedrifter og organisasjoner, fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og fra alle deler av maritim næring.
______________________
Februar 2019
Ivar Engan
Daglig leder
Maritimt Forum