En av Norges viktigste næringer
Norge er en maritim stormakt. Norske rederier kontrollerte i 2018 i underkant av 1 800 skip verden over, og sysselsetter over 50 000 sjøfolk og offshorearbeidere fra mer enn 50 forskjellige nasjoner. Mange av rederiene er spesialiserte i segmenter som offshore, kjemikalie- eller gassfrakt. I sum utgjør den norske flåten verdens 5. mest verdifulle skipsflåte. Vi er store ute, men også her hjemme. Langs norskekysten finner vi verdens mest komplette maritime klynge. Her inngår selskaper som er verdensledende innen sine segment, som f.eks. skipsfinansiering, bygging av skip, produksjon og utvikling av skipsutstyr, design av skip, frakt av kjemikalier og systemer for dynamisk posisjonering. I tillegg står norske bedrifter og kunnskapsaktører bak en kontinuerlig strøm av innovasjoner innen skipsdesign, fremdriftssystemer, utstyr og tjenester. Mange av innovasjonene bidrar til miljø- og klimaforbedringer.
Den maritime næringen spiller en svært viktig rolle for norsk næringsliv og sysselsetting i store deler av landet. I 2018 bidro næringen med 142 milliarder kroner i verdiskaping, og står dermed for åtte prosent av norsk BNP når oljeoperatørene holdes utenfor. Samtidig sysselsatte de maritime selskapene rundt 85 000 personer i 2018. Den maritime næringen er både en av Norges viktigste næringer for sysselsetting og en høyproduktiv næring. Verdiskaping per sysselsatt er rundt 80 prosent høyere i den maritime næringen enn i det øvrige næringslivet (ekskludert oljeoperatørene).
De sysselsatte i maritim næring sprer seg over hele landet, med en naturlig overvekt langs kysten. Flest sysselsatte finner vi i vest hvor næringen sysselsetter mellom 12 000 og 18 000 mennesker hver i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Oslofjordregionen utgjør også et tyngdepunkt for shipping og maritime tjenester. Sett i forhold til totalt antall sysselsatte er næringen svært viktig for Agder-fylkene, lengre nord spesielt i Finnmark, og Sogn og Fjordane. I syv av landets fylker jobber over fem prosent av de sysselsatte i maritim næring, og det er kun i Hedmark og Oppland (Innlandet) maritim næring sysselsetter under en prosent av total sysselsetting.
Skipsfart henger uløselig sammen med internasjonal handel. 90 prosent av all varetransport i verden foregår på skip. Den samlede verdensflåten består av om lag 50 000 skip. Disse fordeles på en lang rekke skipstyper. For eksempel er det ca. 12 000 tankskip, 3 500 containerskip og 6 000 passasjerskip i den samlede flåten. Skipene frakter varer som f.eks. olje, grønnsaker, kjemikalier, biler, metaller og industriprodukter. Råolje utgjør så mye som 33 prosent av den totale internasjonale frakten, mens kull, gass og raffinerte petroleumsprodukter til sammen utgjør 17 prosent. Det betyr at fossile hydrokarboner står for halvparten av alt volum i internasjonal frakt. Metaller utgjør også en stor andel av volumene, til sammen 20 prosent.
Ny vekst etter oljeprisfallet
Siden toppen i 2014 er verdiskapingen i den maritime næringen redusert betraktelig, og verdiskapingen falt med nesten 30 prosent fra 2014 til 2017. I 2018 ser vi igjen vekst i næringen. Samlet sett estimerer vi en verdiskapingsvekst på fem prosent i 2018, og ytterligere vekst på seks prosent i 2019. Sysselsettingen henger i første omgang noe etter verdiskapingen, med tilnærmet nullvekst i 2018 og forventning om en svak økning 2019. I nedgangsperioden har verdiskapingen falt mer enn sysselsettingen, hvilket indikerer pressede marginer og en liten overkapasitet av arbeidere. I første omgang vil dermed veksten slå ut i økt produktivitet fra nåværende arbeidere, før også sysselsettingen vil øke betraktelig om veksten fortsetter.
Konjunkturer som går i bølger er intet nytt i den maritime næringen, selv om fallet de senere årene må sies å ha vært stort, også i historisk målestokk. I perioden frem til finanskrisen i 2008 opplevde den maritime næringen høy sammenhengende vekst. Finanskrisen bidro til å stagge veksten i noen år, før veksten tok seg kraftig opp i årene fra 2012 til 2014.
Olje og gass driver utviklingen, nye markeder demper fallet noe
Bak utviklingen ligger det flere interessante utviklinger i enkeltmarkeder, og ny omstilling i den norske maritime næringen. Lenge utgjorde internasjonal skipsfart den største delen av maritim næring i Norge. Dette bildet forandret seg utover 2000-tallet. Maritim næring rettet mot olje og gass vokste eksplosivt fra tidlig 2000-tall og tok igjen varetransport som viktigste markedssegment rundt 2006. I 2009 var omsetningen rettet mot olje- og gassmarkedet nesten fire ganger så høy som i 2004. Etter en liten knekk under finanskrisen fortsatte veksten i den oljerettede delen av næringen med en samlet omsetningsvekst på over 50 prosent fra 2010 til 2014.
Samtidig bremset utviklingen i mer tradisjonell skipsfart (varetransport) for norske rederier. Vedvarende overtilbud i flere store markeder bidro til å holde rater og omsetning nede i samme periode hvor olje- og gassmarkedet vokste kraftig.
Siden oljekrisen i 2014 er omsetningen rettet mot olje og gass mer enn halvert. Varetransport har ligget nokså stabilt i samme periode, men vi ser at andre markeder vokser betraktelig og bidrar til å dempe fallet for næringen samlet sett. Veksten i denne delen av næringen kommer av vekst i nye markeder som havbruk, maritim turisme, havvind og andre nisjemarkeder. Omsetningen innen disse segmentene er mer enn doblet siden 2014.
Halvparten av omsetning er eksport
Norsk maritim næring er internasjonalt rettet og er Norges nest største bidragsyter til eksportinntekter, etter olje og gass. Eksportens andel av omsetning har ligget stabilt rundt 50 prosent i hele perioden mellom 2010 og 2018. Dette er også med på å illustrere utfordringene næringen står overfor. Gitt næringens internasjonale natur påvirkes stort sett alle kunder innen et segment likt, uavhengig av hvor i verden de befinner seg. Innenlandsmarkedet er tett integrert med det globale markedet; syklusene her hjemme er stort sett sammenfallende med utviklingen ute i verden.
Den positive trenden fra 2018 forventes å vedvare inn i 2019. Verftene og utstyrsleverandørene har omstilt seg til nye markeder, og det det er blant disse bedriftene høyest vekst forventes. Rederienes aktivitet er i mange tilfeller mer rendyrket, og omstilling til nye markeder er dermed enda mer utfordrende enn for verft og utstyrsleverandører. Forventningen om vekst blant rederiene skyldes i hovedsak utsikter for forbedring i hovedmarkedene rettet mot olje og gass. Veksten blant verft og utstyrsleverandører forventes å komme både i nye markeder og markedene rettet mot olje og gass.
Maritime muligheter
Digitalisering
Den digitale transformasjonen har allerede inntatt den maritime næringen og vil drive utviklingen i lang tid fremover. Denne digitaliseringen vil påvirke alle deler av næringen og vil transformere alt fra utvikling og produksjon av nye produkter til nye forretningsmodeller og markedsdynamikker. Helt sentralt i dette ligger bruk av digitale muliggjørende teknologier til å forbedre, fornye og skape nytt.
Digitalisering handler fremfor alt om økt tilgang til, og utnyttelse av, ulike former for data. Vi kan derfor gjøre et skille mellom den delen som handler om hvordan vi kan øke tilgangen til data, og den delen som handler om hvordan vi bedre kan utnytte dataene som er hentet inn.
Tilgangen til data vokser eksponentielt, og drives frem av teknologier som både henter inn og kobler sammen data på nye måter. I årene fremover vil dette fortsette i uforminsket hastighet.
Fremtiden er blågrønn
Den norske maritime næringen har vært teknologisk ledende gjennom flere tiår. Nye løsninger fra Norge har dermed satt preg på den maritime verden globalt. Mange av de innovative løsningene er preget av miljøvennlige teknologier, og norsk maritim næring er således med på å skape et grønnere fotavtrykk på verdens hav. Dersom målene satt gjennom de internasjonale klimaforhandlingene og FNs bærekraftsmål skal nås, er det imidlertid viktig at den grønne omstillingen ikke stopper opp. Utslippene fra nærskipsfart og fiske utgjør om lag 20 prosent av de nasjonale klimagassutslippene fra transportsektoren, og et viktig innsatsområde for å redusere nasjonale utslipp er derfor å gjøre nærskipsfarten mer miljøvennlig.
Havvind: Dette er en av de energikildene det stilles høyest forventninger til og næringen utvikler seg raskt. I 2002 ble den første vindparken med en kapasitet på 160 MW koblet til nettet i Danmark. Siden da har det gjennomsnittlige prosjektet flyttet til steder lenger fra land, i dypere farvann og med høyere vindhastigheter. Den akkumulerte kapasiteten forventes å vokse 20 prosent årlig frem til 2023, på bakgrunn av stadig økende investeringer. Den norske maritime næringen er godt posisjonert for å konkurrere i dette markedet, og både verftsindustrien, rederiene og utstyrsprodusentene har allerede sikret seg verdifulle kontrakter.
Miljøvennlig drivstoff og fremdrift: Den maritime næringen har et stort potensial for å redusere utslipp. Ifølge DNV GLs Energy Transition Outlook foregår nær all skipsfart i dag med ikke-fornybart drivstoff (HFO/MGO/LNG). Frem mot 2050 vil andelen oljebasert drivstoff synke til en tredjedel. Det er en rivende utvikling innen miljøvennlige fremdriftssystemer og alternative drivstoff, og disse er ofte preget av norske løsninger. Man finner norske aktører i spissen for både utvikling og bruk av miljøvennlig drivstoff som LNG og elektrisitet (batteri/hybrid-løsninger) på skip. I en rapport fra DNV GL kommer det frem at det i januar 2017 seilte 100 skip på verdenshavet med LNG som primærdrivstoff, der rundt halvparten var norske.
Innen fergemarkedet har elektrisk fremdrift blitt normen ved nye anbud kun få år etter introduksjonen av verdens første elferge, Norleds «Ampere», i 2015. Innen godstransport tok norske Nor Lines «MS Kvitbjørn» i bruk et naturgassdrevet godsskip i 2015. Skipstypen har vunnet flere prestisjefulle priser både for sitt nyskapende design og bidrag til klimavennlig logistikk.
Statlige og internasjonale krav: Den grønne skipsfarten påvirkes også av norske og internasjonale myndigheter som gjennom rammevilkår og reguleringer har satt reduksjon av klimautslipp, bærekraft og utvikling av grønn teknologi på dagsorden. Grønn skipsfart er en av Solberg-regjeringens fem innsatsområder i klimapolitikken, som innebærer en forpliktelse til å redusere utslipp med 40 prosent innen 2030. Regjeringen har satt i gang mange tiltak for å adressere de utfordringene og mulighetene som finnes i havet, og lanserte våren 2017 sin Havstrategi, og «Grønt Kystfartsprogram» som er et partnerskap mellom KLD, NFD og DNV GL for å støtte piloteringsprosjekter. I løpet av vinteren 2019 lanserer også regjeringen sin Handlingsplan for grønn skipsfart.
Regjering og Stortinget er pådrivere for å gjøre den maritime næringen grønnere. Politikken legger derfor viktige føringer for utviklingen av den maritime næringen. Et godt eksempel er Stortingets vedtak fra 2018 om å pålegge cruiseskip og ferger å seile utslippsfritt i verdensarvfjordene senest innen 2026. Et annet eksempel er Nasjonal Transportplan som har en politisk målsetting om å overføre mer gods fra vei til sjø.
Den maritime næringen opererer i et internasjonalt miljø, og viktige retningslinjer og rammevilkår settes derfor av aktører utenfor Norge. I april 2018 ble en viktig milepæl nådd, da CO2-strategien ble vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Den norske maritime klyngen har i samarbeid med norske myndigheter vært pådrivere for de vedtatte, forpliktende utslippsreduksjonene på 50 prosent innen 2050, målt mot 2008. Det er et krevende mål; ikke minst sett i lys av forventningene om vekst i global skipsfart på 60 prosent i samme tidsrom. En slik ambisiøs målsetning skaper samtidig en enorm mulighet for Norge som har et av verdens ledende miljøer for utvikling av grønn skipsfartsteknologi.