Maritim kompetanse
Den norske maritime næringen er både kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet. Klyngesamarbeidet står sentralt i å utvikle næringens konkurransekraft og består av internasjonalt ledende rederier, sjøfolk, verft, utstyrsprodusenter, klassifiseringsselskaper, skipsdesignfirmaer, meglere og tilbydere av tjenester innenfor forsikring og finans. Kunnskap utvikles og spres i samspillet mellom aktørene og innovasjonen skapes og implementeres i dette samme samspillet. De norske maritime selskapene er avhengig av å både videreutvikle produkter og produksjonsmetoder for å vinne frem internasjonalt. I en tid hvor det digitale skiftet står sentralt, er innovasjons- og endringskompetanse viktig.
Norske sjøfolk er avgjørende for klyngen
Maritim næring i Norge har hatt høy produktivitetsvekst og en av grunnene til dette er at maritim virksomhet stadig blir mer kunnskapsbasert. Næringen består av en unik kombinasjon av sterk innovasjonsevne, dyktige sjøfolk, teknologisk avanserte skip og skipsutstyr og risikovillige rederier. Et godt samarbeid mellom aktører innad i klyngen, innenfor samme bransje og på tvers av bransjer bidrar til et innovasjons- og utviklingsløft for hele klyngen, i tillegg til at klyngen klarer å ligge ett steg foran sine internasjonale konkurrenter. Norske sjøfolk står sentralt i verdiskapingen i næringen. De besitter en unik kompetanse som er viktig for innovasjon og teknologiutvikling i klyngen. Dette er en kompetanse hele den norske maritime klyngen er avhengig av.
Sjøfolk har i flere tiår tatt med seg erfaringer og kunnskap inn i bedrifter i den maritime klyngen, og de er fortsatt avgjørende for mye av innovasjonskraften som finnes i næringen. De kan gi presise innovasjonsimpulser til skipsfartdesignere, utstyrsprodusenter og forskere, da de vet hvilke utfordringer man står overfor i konkrete maritime innovasjoner. Forskningen og produktutviklingen blir dermed mer målrettet. Tett interaksjon mellom brukere og forskere gir en raskere og mer presis vei til ny teknologi og nye løsninger. Hvis den norske maritime klyngen skal fortsette å være verdensledende, er gode utdannings- og forskningsinstitusjoner, samt den riktige kompetansen, avgjørende.
I 2018 var det omkring 85 000 sysselsatte i maritim næring i Norge. Rundt 40 prosent av de ansatte i næringen jobber innenfor hovedgruppen rederi, nærmere 30 prosent innenfor tjenester, 20 prosent innenfor utstyr og de resterende innenfor verftsindustrien. Bortimot 25 000 ansatte har forlatt næringen siden 2014. Dersom denne trenden fortsetter, står næringen i fare for å miste viktig kompetanse.
En ny oversikt fra SSB viser at det i gjennomsnitt var 21 970 norske sjøfolk i 2017. Dette er en nedgang på elleve prosent siden 2015. Foreløpige tall viser at det i snitt var sysselsatt rundt 21 790 norske sjøfolk i 2018, som tilsier en nedgang på ca. 200 sjøfolk fra 2017.
Rundt 70 prosent av de sysselsatte sjøfolkene i 2017 arbeidet på skip registrert i NOR. De resterende arbeidet på skip registrert i NIS og andre norskregistrerte skip i utlandet. I en global næring som den maritime er det nærliggende å tro at antallet norske sjøfolk vil synke, både grunnet økt bruk av rimelig utenlandsk arbeidskraft og at arbeidsoppgaver blir automatisert bort, spesielt for underordnede stillinger. På den andre siden er det uttalt at tiltakene regjeringen har satt i gang med en aktiv politikk for å få rederiene til å flagge skipene sine hjem til Norge har ført frem, og at nettolønnsordningen har vært viktig for å opprettholde antall norske sjøfolk.
Skip som seiler under NOR har krav om å følge norske lønns- og arbeidsvilkår. Følgelig er presset mot å ansette utenlandsk mannskap mindre for denne delen av flåten. Skip registrert i NIS, som driftes fra Norge av norske rederier, kan ansette utenlandsk mannskap som lønnes på hjemlandets lønnsvilkår. Dette fører til at flere av de underordnedestillingene er ansatte med ikke-norsk statsborgerskap. For skip registrert i NIS er det noen fartsområdebegrensninger for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR. I 2016 ble det innført noen endringer for NIS-skip, blant annet en styrking av tilskuddsordningen slik at rederiene kan ansette flere norske sjøfolk på NIS-registrerte skip. Konkurransedyktige nettolønnsordninger er avgjørende for å bidra til rekrutteringen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip og dermed sikre norsk operativ maritim kompetanse. Dette kommer også frem i Rederiforbundet sin konjunkturrapport for 2018, hvor åtte av ti rederier svarer at de vil erstatte norske sjøfolk med utenlandske dersom refusjonsordningene for norske sjøfolk svekkes vesentlig, se figur til høyre. Dersom Norge skal fortsette å være verdensledende i maritim næring er det avgjørende med en konkurransedyktig maritim politikk og en offensiv kompetansepolitikk. Det er bred enighet i næringen om at praktisk og operativ erfaring fra sjøen representerer en kritisk type kompetanse for hele næringen – også i de landbaserte delene av næringen.
Digitalisering og den «digitale sjømann»
Innovasjon og ny teknologi har vært drivere i næringen i flere tiår. Skipsfarten står overfor en digital utvikling hvor elektriske skip, hybride løsninger, automatisering og økt datainnsamling vil få store konsekvenser for hvordan skip driftes og vedlikeholdes. Maritim næring og de maritime aktørene står overfor store endringer, hvor digitalisering og ny teknologi vil føre til et økt behov for ny kompetanse.
Digital kompetanse vil kreves i de fleste jobber i den maritime næringen. Det er ikke et spørsmål om behovet for digital kompetanse er større enn behovet for operativ erfaring fra sjøen, men heller hva slags digital kompetanse sjøfolk vil trenge og hvordan arbeidsoppgavene om bord vil endre seg som følge av digitaliseringen.
Høy kompetanse gir utslag i produktivitet og lønn
Det høye kompetanseinnholdet i maritim næring lar seg lese ut av bedriftenes lønnskostnader per ansatt. Disse er et uttrykk for arbeidskraftens produktivitet og representerer et minimumsnivå for de ansattes gjennomsnittlige bidrag til bedriftenes verdiskaping. Dersom lønnskostnader per ansatt er høyere enn de ansattes bidrag til verdiskapingen vil bedriftene tape penger og på sikt bli konkurrert ut av markedet. Gjennomsnittlige lønnskostnader per ansatt (inkludert arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader) var på 1,0 million kroner. Til sammenligning var lønnskostnadene i næringslivet samlet 570 000 kroner per ansatt.
Lønnsnivået i maritim næring er rundt 80 prosent høyere enn gjennomsnittet i norsk næringsliv som helhet, noe som er et tegn på at kompetanse og produktivitet blant de ansatte er meget høy. Høye lønnskostnader og verdiskaping betyr også at skatteinntektene fra bransjen er langt høyere enn det antall ansatte skulle tilsi. Med det norske progressive skattesystemet er skatteinngangen fra lønnsinntekter dobbelt så høy per ansatt i maritim næring som i privat næringsliv ellers.