Vedlegg
Definisjoner og avgrensninger
Å måle en nærings størrelse er langt fra noen eksakt vitenskap. I tillegg til metodiske og målerelaterte utfordringer avhenger resultatene av hvordan næringen defineres. Vi er interessert i bedrifter som er koblet sammen gjennom kunde- og leverandørrelasjoner, gjennom samarbeid eller ved at de trekker på det samme ressursgrunnlaget. Det gir oss følgende definisjon av maritim næring:
«Alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter».
En slik definisjon inkluderer virksomheter som uomtvistelig er maritime, for eksempel bygging og operasjon av tankskip. Definisjonen rommer samtidig en lang rekke virksomheter som ofte blir assosiert med andre næringer. Et eksempel er Kongsberg Maritime, som er et IT-selskap, men som primært leverer til maritim aktivitet. Grenseflatene mot petroleumsnæringen er spesielt viktige. En stor del av offshore leverandørindustri er i dag maritim. Havbunnsinstallasjoner for boring og produksjon av petroleum er et godt eksempel. Utstyret som installeres på havbunnen er ikke maritimt, men selve installasjonen utføres av undervannsentreprenører som Subsea 7 som er maritime.
I rapporten refereres det gjennomgående til næringens fire hovedgrupper (rederi, verft, utstyr og tjenester) samt 10 undergrupper. Disse er kort beskrevet her:
Rederier; det vil si eiere og operatører av skip og andre flytende innretninger, som rigger, flytende produksjonsskip, floteller og lektere. Rederier er i enkelte av analysene videre inndelt i fire undergrupper:
- Deepsea, det vil si skipssegmenter som tank, tørrbulk, LNG, kjemikalier, container, general cargo og bilfrakt i utenriksfart
- Nærskipsfart, også kalt shortsea, det vil si nærskipsfart og innenriks fraktefart, samt passasjerferger
- Offshore, det vil si forsyningsfartøy, ankerhåndteringsfartøy, konstruksjonsfartøy, seismikk- og andre offshorerelaterte spesialskip, samt undervannsentreprenører
- Boring og produksjon, det vil si flyterigger, boreskip, boligrigger og flytende produksjonsenheter for olje og gass (FPSOer).
Verft; nybygg, vedlikehold, reparasjoner og modifikasjoner av skip og andre flytende innretninger
Maritimt utstyr; det vil si produsenter av alle former for utstyr, fra fremdrifts- og kontrollsystemer til skipsmaling og skruer som benyttes i skip og andre flytende innretninger
Maritime tjenester; dette er den bredeste gruppen bedrifter, og består blant annet av skipsdesignere, skips- og fraktmeglere, skipsforsikring, finansielle og juridiske tjenester, klassifisering, havne- og logistikktjenester, ingeniørtjenester, installatører av maritimt utstyr og skipsutstyrsforhandlere. Maritime tjenester deles inn i følgende undergrupper:
- Finansielle og juridiske, det vil si meglere, banker og finansiell rådgivning, forsikring og maritim juss
- Teknologiske, det vil si design, ingeniørtjenester, klassifisering, FoU og anleggsvirksomhet
- Havne- og logistikktjenester, det vil si havneselskaper, logistikk og spedisjon
- Handel, det vil si engros, agenturer og detaljhandel med skipsutstyr.
Tallgrunnlaget
Alle selskaper med mer enn 50 prosent av sin omsetning rettet mot maritim næring er inkludert i tallgrunnlaget. Denne samlingen av bedrifter er basert på hvilken bransjekode (NACE-kode) bedriften faller inn under samt tidligere prosjekter hvor Menon og andre har kartlagt maritimt næringsliv regionalt og nasjonalt.
Hvert år oppdateres populasjonen av bedrifter som inkluderes i næringen. Dette for å inkludere nye selskaper som kommer til som følge av nyetablering, fusjon eller omorganisering av konsern. Disse endringene kan også påvirke tallene bakover i tid.
For aktører innen finansielle og juridiske tjenester har vi inkludert selskaper med mindre enn 50 prosent av sin omsetning rettet mot maritim næring. Dette ettersom selskaper som DNB og Nordea er verdensledende shippingbanker, men ikke har 50 prosent av sin omsetning rettet mot maritime aktører.
Menon har integrert avdelingsdata i vår foretaksdatabase. Det gjør det mulig å fange opp en stor del av sysselsetting, verdiskaping og inntekter fra avdelinger til selskaper som har aktivitet andre steder enn der hovedforetaket har sin registrerte adresse. På denne måten omgår man en del av «hovedkontorproblematikken» ved at økonomisk aktivitet fordeles ut på flere lokaliteter utenfor hovedkontoret.
Eksporttall
For å utarbeide eksportstatistikk for maritim næring i Norge har vi basert oss på fire ulike kilder:
- Tall fra SSB om utenriks sjøfart og total eksport av norske varer og tjenester
- Eksportundersøkelse for maritime utstyrsleverandører gjennomført i 2012-2018
- Eksportdata på mikronivå fra tidligere eksportundersøkelser utført av Menon
- Menons populasjon og database med omsetningstall for alle maritime bedrifter
Vurdering av reliabilitet og validitet
Vår vurdering av datakvaliteten er at den er rimelig god for store deler av næringen. Nær 90 prosent av eksporten er basert på eller kvalitetssikret mot SSB-tall eller på grundige analyser gjennomført på tidligere tidspunkt. For de resterende 10 prosent er usikkerheten større, men for disse bedriftene har vi valgt å heller være konservative enn å overvurdere eksporten.
Markedsorientering for maritime bedrifter
Vi har estimert de maritime bedriftenes omsetning innenfor tre ulike markedsapplikasjoner:
- Olje og gass: Herunder faller leveranser til oljeselskaper eller andre aktører som er en del av verdikjeden til olje- og gassnæringen. Eksempelvis finner vi offshorerederier, riggselskaper og store deler av både verftenes og utstyrsprodusentenes leveranser her.
- Varetransport: Inkluderer transport av varer (eksempelvis deepsea-rederier) samt tjenester og utstyr som brukes i slik transport. Nærskipsfartsgruppen er delt mellom varetransport og andre markeder basert på NACE-koder.
- Andre markeder: Dette inkluderer leveranser til havvind, maritim turisme (f.eks. cruise og ferger), havbruk, fiskeri og andre havromsapplikasjoner. Nærskipsfart er her den viktigste bidragsyteren, men utstyrsprodusentene, verftene og offshorerederiene er også viktige.
Selskapenes omsetning er fordelt på de tre markedene basert på næringstilhørighet, verftenes ordrebøker og en separat undersøkelse av maritime utstyrsleverandørers markedsfokus. I tillegg gjennomfører Menon en rekke intervjuer og spørreundersøkelser med ledende næringsaktører. Dette gir grunnlag for å estimere markedsorientering for enkeltgrupper.
Vurdering av reliabilitet og validitet
Vår vurdering av datakvaliteten er at den er god for store deler av næringen. For enkelte grupper (eksempelvis riggselskaper, deepsea shipping, offshorerederiene, nærskipsfart og utstyrsprodusentene) har vi god oversikt over markedsorientering enten fordi den er gitt av natur (f.eks. for riggselskapene) eller ved at vi har kartlagt markedsorientering i andre prosjekter. Disse gruppene utgjør mer enn ¾ av næringens omsetning.
Ulike rederigrupperinger og deres virksomhet
I dette vedlegget vil det bli redegjort for de ulike skipstypene som finnes innenfor de ulike segmentene rederiene befinner seg i. I tillegg vil beskrivelsene inneholde referanser til noen av de dominerende aktørene og noe historikk.
Deepsea-rederier
Deepsea-rederier vil si eiere og/eller operatører av skip som frakter varer på interkontinentale ruter. De ulike typene av skip er beskrevet videre i teksten under.
Tankskip: Tankskip er fartøy designet for å frakte flytende laster i bulk (i store kvanta), i første rekke råolje og destillater som diesel og bensin. Tankmarkedet er globalt, homogent og preget av hard priskonkurranse. Kun i perioder med underkapasitet vil ratene stige til et lønnsomt nivå. Til gjengjeld kan ratenivåene da bli svært høye. Tankrederiene kan videre deles inn i tre undergrupper basert på produktene de frakter.
Oljetankere: Skip som er spesialisert på å frakte råolje og destillater som diesel og bensin. Norske redere var blant de første i verden til å bygge spesialskip for frakt av olje, og lenge var tankfart en norsk paradedisiplin. Norske redere ledet an i utviklingen av store tankskip, og i 1980 var et gjennomsnittlig norskeid tankskip dobbelt så stort som gjennomsnittet i verden, med en snittstørrelse på 180 000 dwt (Tenold, 2009/SSB). I 1960 utgjorde tankskip 55 prosent av den samlede norske flåten. Den voldsomt store eksponeringen innen frakt av olje førte til at norske rederier ble hardere rammet enn de fleste andre lands rederier da oljemarkedet snudde på begynnelsen av 1970-tallet. Etableringen av OPEC, åpningen av Suez-kanalen, og ikke minst oljeproduksjon i Nordsjøen førte til en kraftig reduksjon i etterspørselen etter sjøtransport av olje. Samtidig førte en voldsom kontrahering i første halvdel av 1970-tallet til at tonnasjekapasiteten fortsatte å vokse gjennom hele tiåret. Resultatet var en massiv overkapasitet, fallende rater og en rekke konkurser blant norske rederier. En annen type frakt av olje som domineres av norske selskaper er såkalte skytteltankere, eller bøyelastere, som de også kalles. Teekay Shuttle Tankers i Stavanger og Knutsen OAS i Haugesund er de to ledende selskapene i verden på dette området. Skytteltankere opererer med langsiktige kontrakter med store kunder som Statoil og har til nå hatt bedre og mer stabil lønnsomhet enn tradisjonelle oljetankrederier.
Kjemikalie- og produkttankere: Skip som frakter flytende kjemikalier, som for eksempel ammoniakk til gjødsel. Dette segmentet er dominert av norskkontrollerte aktører som Odfjell, Stolt-Nielsen, Seatrans og Jo Tankers. Til sammen består den norsk-kontrollerte kjemikalieflåten av 264 skip i 2014. Flere norske rederier frakter i tillegg petroleumsprodukter, for eksempel Jo Tankers og Norgas.
LNG-skip: Skip som frakter flytende gass. LNG-skip som frakter flytende gass opplevde en tredobling i ratene fra USD 50 000 dagen til gjennomsnittlige rater over USD 150 000 dagen i 2012. Siden det har ratene justert seg nedover igjen til et nivå på rundt 70 000 dollar dagen ved utgangen av 2014. Inter-regional handel med LNG har økt kraftig de siste årene og er ventet å øke fremover (EIA, 2012). Mens det for få år siden var ventet at veksten ville komme som følge av import til USA, er dette bildet snudd på hodet med den voldsomme veksten i produksjon av skifergass i USA. Nå er det ventet at USA kan bli en eksportør av LNG. Det er dermed etterspørselsveksten i Asia som er driveren for høyere fraktrater. I front av utviklingen finner vi norsk-kontrollerte selskaper som BW Gas og Golar LNG samt mindre norske aktører som Knutsen OAS shipping, Höegh LNG og Awilco.
Tankrederienes skip kan deles inn i ulike undergrupper basert på størrelse. Enkelte rederier spesialiserer seg innenfor en gitt skipsstørrelse.
- ULCC/VLCC (Ultra/Very Large Crude Carrier) – skip på 200 000 dødvekttonn og oppover. Skip over 320 000 dødvekttonn blir klassifisert som ULCC.
- Suezmax – fra 120 000 dødvekttonn til 200 000 dødvekttonn. Betegnelsen omtaler de største skipene som kan passere Suezkanalen.
- Aframax – fra 80 000 til 120 000 dødvekttonn. Betegnelsen kommer fra et tankratesystem utviklet av Shell for å standardisere shippingkontrakter. AFRA står for Average Freight Rate Assessment.
- Panamax – fra 60 000 til 80 000 dødvekttonn. Betegnelsen omtaler de største skipene som kan passere Panamakanalen. Med utvidelsen av Panamakanalen (som vil være operasjonelt fra 2015) dukket også begrepet New Panamax opp (skip opp til 120 000 tonn dødvekt).
- Produkttankere – skip under 60 000 dødvekttonn.
Tørrbulk/general cargo
Rederier i denne gruppen frakter tørre bulkvarer, det vil si malm, råvarer og andre produkter i store kvanta. Segmentet har vært og er fremdeles et viktig marked for norske rederier. Som betegnelsen tørrbulk viser til, er dette varer i fast form, altså ikke-flytende produkter. Jern/stål, kull og hvete er de største tørrbulkproduktene. Til sammen er det nesten 650 bulk- og andre tørrlastskip i den norskkontrollerte gruppen. Tank- og bulkmarkedene har flere viktige fellestrekk; mange konkurrenter, homogene produkter, store faste (kapital-) kostnader og relativt lave etableringshindre. Det medfører hard priskonkurranse og stor sensitivitet for variasjoner i kapasitet. Norske rederier har til en viss grad posisjonert seg i industrielle markedssegmenter hvor skipene er spesialbygd for lasteformålet og kontraktene har lengre varighet. Konkurransen blir dermed mer begrenset. Norge dominerer for eksempel Open Hatch-segmentet, det vil si spesialbygde skip hvor for eksempel treprodukter og papir lastes med kraner ned i rektangulære tanker. Norges har fire verdensledende aktører, Grieg, Westfal-Larsen, Saga og KG Jebsen/Gearbulk i Open Hatch-segmentet. I tillegg finnes en lang rekke tørrbulk-selskaper som har tatt ulike nisjeposisjoner: Klaveness og Western Bulk er to eksempler. I tillegg til typiske tørrbulk-skip nevnt over finnes det tre andre spesialiserte segmenter:
Bilfrakt: Frakt av biler foregår på såkalte Ro-ro-skip (roll on-roll off), det vil si skip hvor det som fraktes kjøres ut og inn i stedet for å bli løftet om bord med kraner. Norges største rederi, målt i omsetning, er Wallenius Wilhelmsen Logistics, et bilfraktselskap eid av Wilh. Wilhelmsen og svenske Wallenius i fellesskap. Høegh Autoliners og Siem Car Carriers er andre norsk-kontrollerte bilfraktselskaper.
Container: Containerskip er et av de tre store segmentene globalt. Fremveksten av containerskip førte til en enorm effektivisering av logistikk og varetransport. Dette raskt voksende rederisegmentet domineres av tyske rederier, som kontrollerer en flåte på 5,2 millioner TEU (ISL Bremen, 2011). Norskkontrollerte rederiers flåte er til sammenligning kun 0,28 mill. TEU. Danske Mærsk Line er her verdens største aktør.
Cruise: Cruisetransport ble i stor grad utviklet som en norsk bransje, med Kloster Cruise, NCL (Norwegian Cruise Line) og RCL (Royal Caribbean Cruiseline) som ledende aktører. RCL er i dag verdens nest største cruise-rederi, men selv om Awilhelmsen fremdeles eier 20 prosent av selskapet er koblingene til Norge begrenset. Selskapets hovedkontor ligger i Miami. NCL var lenge norskeid, men etter en kort periode med Kristian Siem som eier, er selskapet i dag en del av Star Shipping. Andre aktører på dette markedet som er verdt å merke seg er Fred Olsen, Hurtigruten og Brynestad, som har nisjeselskaper. Markedet som helhet er, som indikert over, dominert av de tre ledende selskapene, Carnival Cruises, RCL og Star Cruises.
Offshorerederier
Offshorerederiene kan gjerne deles i tre ulike grupper:
- Offshore serviceskip er skip som bidrar med bidrar til drift av offshore oljeinstallasjoner. Flåten består av forsyningsskip (PSV), ankerhåndteringsskip (AHTS) og spesialskip.
- Undervannsentreprenører, som Subsea 7 og Technip Norge, installerer havbunnsutstyr, legger rør og utfører andre operasjoner på havbunnen.
- Seismikkselskaper er rederier med seismikkbåter som samler inn og selger seismisk data. Seismikk er en geofysisk måte å undersøke undergrunnen på når en leter etter olje og gassressurser.
Nærskipsfart
Nærskipsfart kan deles inn i to basert på om rederiene bedriver frakt av varer eller passasjerer.
- Nærskipsfart og regional fraktefart: Denne gruppen dekker utenriks sjøfart som går innenfor kontinentene, samt fraktefart slepebåter, losfartøy, ambulanseskip og andre fartøy langs norskekysten. DFDS Lys Line, Wilson, Eurocarriers, Nor Lines og Seaworks er de største fraktfartøysrederiene, mens Buksér og Berging er det største slepebåtselskapet.
- Passasjerferger: Passasjerfergene kan deles i to typer; a) selskaper som frakter passasjerer mellom Norge og kontinentet og b) fergeselskaper som fungerer som en del av kysttransportnettet. Hurtigruten er den klart største av sistnevnte, men også Fjord1 og Torghatten har betydelig aktivitet. Color Line er det klart største fergeselskapet som seiler til kontinentet og er et av de ledende fergeselskapene i Europa. I tillegg har DFDS og Stena Line egne selskaper i Norge for linjene mellom Norge og Danmark.
Riggselskaper
Riggselskaper er eiere av bore- eller boligrigger, FSOer eller FPSOer. Borerigger er fartøy som er utrustet til å bore brønner med sikte på å finne og utvinne olje og gass. Det finnes en rekke ulike typer borerigger avhengig av havdybde, boredybde og klimatiske forhold. På verdensbasis er den vanligste typen oppjekkbare rigger (jack-ups) som står på havbunnen. På større havdybder brukes halvt nedsenkbare rigger (semi submersible rigs). Boligrigger er flytende fartøy med innkvarteringsmuligheter som brukes i tilknytning til oljeoperasjoner til havs. Prosafe er verdens ledende eier/operatør av halvt-nedsenkbare boligrigger. Selskapet eier 11 boligrigger som opererer verden over og er notert på Oslo Børs. FSOer (Floating Storage and Offloading) er skip som kun lagrer, men ikke produserer olje. BW Offshore har hovedkvarter i Oslo og er en av verdens ledende FPSO-selskaper med 15 FSO/FPSOer spredt utover hele verden. Selskapet er notert på Oslo Børs. I tillegg til riggselskaper er eiere av boreskip (FPSOer) inkludert under undergruppen bore- og produksjonsselskaper. FPSOer er flytende enheter for produksjon, lagring og lossing av olje og gass. Som oftest er FPSOer formet som tankskip, men også bøyer, som Sevanbøyer og sparbøyer, regnes som FPSOer.
Regionfordelte nøkkeltall for maritim næring i 2018
Region | Omsetning 2018 (mrd. NOK) | Sysselsatte 2018 | Verdiskaping 2018 (mrd. NOK) |
Oslofjorden | 125.0 | 18 586 | 41.2 |
Bergensregionen | 89.1 | 14 961 | 28.5 |
Stavangerregionen | 57.1 | 13 157 | 20.9 |
Møre og Romsdal | 53.1 | 12 569 | 14.7 |
Haugalandet/Sunnhordaland | 26.8 | 7 752 | 13.8 |
Sør | 30.4 | 7 280 | 9.9 |
Nord-Norge | 19.8 | 6 920 | 7.6 |
Trøndelag | 13.5 | 4 040 | 5.3 |
Totalt | 414.9 | 85 266 | 142 |
Fylkesfordelte nøkkeltall for maritim næring i 2017
Fylke | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
ROGALAND | 17 500 | 73 987 | 30 013 |
HORDALAND | 13 612 | 84 724 | 27 435 |
MØRE OG ROMSDAL | 12 486 | 48 708 | 14 035 |
OSLO | 6 951 | 54 430 | 20 268 |
AKERSHUS | 5 379 | 41 732 | 11 948 |
VEST-AGDER | 4 192 | 16 361 | 5 486 |
TRØNDELAG | 4 123 | 12 784 | 5 077 |
SOGN OG FJORDANE | 3 320 | 7 426 | 3 272 |
VESTFOLD | 3 161 | 14 218 | 3 894 |
AUST-AGDER | 2 477 | 9 576 | 3 060 |
NORDLAND | 2 469 | 6 316 | 2 608 |
FINNMARK | 2 204 | 3 537 | 1 758 |
TROMS | 2 139 | 8 771 | 2 742 |
BUSKERUD | 1 533 | 5 710 | 1 711 |
ØSTFOLD | 1 101 | 3 744 | 1 006 |
TELEMARK | 1 050 | 2 845 | 848 |
OPPLAND | 163 | 262 | 112 |
HEDMARK | 148 | 262 | 103 |
Totalt | 84 010 | 395 394 | 135 377 |
Kommunalfordelte nøkkeltall fordelt på fylker
Kommunefordelte nøkkeltall for Østfold 2017
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Fredrikstad | 353 | 940 | 313 |
Moss | 293 | 1 316 | 389 |
Halden | 100 | 247 | 44 |
Rygge | 91 | 429 | 80 |
Sarpsborg | 79 | 411 | 60 |
Hvaler | 50 | 153 | 31 |
Rakkestad | 33 | 71 | 35 |
Råde | 29 | 41 | 12 |
Marker | 22 | 3 | 1 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 51 | 132 | 42 |
Totalt | 1 101 | 3 744 | 1 006 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Akershus 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Bærum | 3 810 | 36 157 | 10 404 |
Asker | 767 | 2 871 | 906 |
Skedsmo | 232 | 895 | 220 |
Oppegård | 104 | 370 | 50 |
Frogn | 81 | 399 | 75 |
Ås | 75 | 179 | 55 |
Ullensaker | 72 | 121 | 37 |
Vestby | 59 | 237 | 75 |
Ski | 56 | 225 | 44 |
Lørenskog | 36 | 109 | 34 |
Nesodden | 25 | 43 | 13 |
Sørum | 22 | 66 | 22 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 40 | 60 | 14 |
Totalt | 5 379 | 41 732 | 11 948 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Hedmark 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Kongsvinger | 51 | 80 | 31 |
Elverum | 35 | 42 | 11 |
Ringsaker | 25 | 55 | 38 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 37 | 85 | 24 |
Totalt | 148 | 262 | 103 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Oppland 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Gjøvik | 111 | 176 | 83 |
Østre Toten | 42 | 75 | 22 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 10 | 10 | 70 |
Totalt | 163 | 262 | 112 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Buskerud 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Kongsberg | 929 | 2 822 | 1 065 |
Drammen | 309 | 1 735 | 343 |
Lier | 99 | 378 | 102 |
Modum | 83 | 235 | 96 |
Røyken | 36 | 58 | 15 |
Krødsherad | 23 | 75 | 17 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 34 | 52 | 15 |
Totalt | 1 533 | 5 710 | 1 711 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Vestfold 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Horten | 1 366 | 3 732 | 1 394 |
Sandefjord | 551 | 2 568 | 870 |
Larvik | 539 | 1 521 | 482 |
Færder | 353 | 2 381 | 714 |
Tønsberg | 300 | 3 940 | 410 |
Svelvik | 23 | 23 | 12 |
Sande (V.) | 21 | 38 | 5 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 8 | 15 | 80 |
Totalt | 3 161 | 14 218 | 3 894 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Telemark 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Porsgrunn | 450 | 1 604 | 411 |
Kragerø | 181 | 235 | 115 |
Skien | 139 | 307 | 107 |
Bamble | 126 | 432 | 104 |
Tinn | 62 | 90 | 36 |
Tokke | 54 | 54 | 29 |
Notodden | 21 | 104 | 35 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 17 | 19 | 11 |
Totalt | 1 050 | 2 845 | 848 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Aust-Agder 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Arendal | 1 488 | 5 847 | 1 924 |
Grimstad | 539 | 2 879 | 855 |
Risør | 198 | 343 | 114 |
Tvedestrand | 157 | 252 | 106 |
Lillesand | 35 | 126 | 26 |
Evje og Hornnes | 30 | 44 | 10 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 30 | 85 | 23 |
Totalt | 2 477 | 9 576 | 3 060 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Vest-Agder 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Kristiansand | 3 057 | 13 681 | 4 527 |
Flekkefjord | 412 | 892 | 306 |
Mandal | 271 | 627 | 208 |
Songdalen | 147 | 353 | 160 |
Kvinesdal | 85 | 249 | 82 |
Farsund | 78 | 221 | 75 |
Lyngdal | 59 | 174 | 60 |
Vennesla | 44 | 82 | 44 |
Søgne | 35 | 78 | 22 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 4 | 3 | 2 |
Totalt | 4 192 | 16 361 | 5 486 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Rogaland 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Stavanger | 6 924 | 30 274 | 11 590 |
Sola | 3 091 | 15 400 | 5 924 |
Karmøy | 2 090 | 4 152 | 1 836 |
Haugesund | 1 848 | 12 938 | 7 414 |
Sandnes | 1 456 | 5 891 | 1 349 |
Vindafjord | 474 | 1 059 | 345 |
Randaberg | 345 | 1 356 | 520 |
Klepp | 230 | 301 | 146 |
Tysvær | 220 | 562 | 178 |
Eigersund | 219 | 867 | 218 |
Finnøy | 179 | 356 | 160 |
Bjerkreim | 99 | 252 | 79 |
Strand | 88 | 167 | 75 |
Hå | 43 | 90 | 45 |
Time | 41 | 86 | 45 |
Sauda | 30 | 25 | 13 |
Utsira | 27 | 47 | 22 |
Suldal | 25 | 21 | 9 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 71 | 143 | 43 |
Totalt | 17 500 | 73 987 | 30 013 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Hordaland 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
BERGEN | 6 497 | 61 991 | 17 240 |
Bømlo | 1 129 | 3 965 | 2 495 |
Austevoll | 1 091 | 3 284 | 1 929 |
Fjell | 1 051 | 2 902 | 1 266 |
Askøy | 565 | 4 089 | 892 |
Stord | 544 | 1 209 | 442 |
Lindås | 395 | 888 | 422 |
Kvinnherad | 387 | 1 035 | 245 |
Fusa | 386 | 1 821 | 998 |
Meland | 320 | 584 | 302 |
Fedje | 229 | 261 | 256 |
Os (Hordaland) | 192 | 586 | 149 |
Fitjar | 144 | 535 | 154 |
Austrheim | 131 | 490 | 190 |
Sund | 118 | 177 | 87 |
Osterøy | 91 | 285 | 151 |
Odda | 86 | 71 | 43 |
Etne | 65 | 117 | 41 |
Radøy | 62 | 218 | 54 |
Kvam | 49 | 98 | 25 |
Eidfjord | 29 | 9 | 4 |
Tysnes | 22 | 51 | 26 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 29 | 59 | 21 |
Totalt | 13 612 | 84 724 | 27 435 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Sogn og Fjordane 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Flora | 1 881 | 3 833 | 2 325 |
Vågsøy | 395 | 1 279 | 363 |
Hyllestad | 236 | 535 | 89 |
Gloppen | 171 | 328 | 97 |
Gulen | 115 | 165 | -21 |
Leikanger | 91 | 86 | 38 |
Førde | 76 | 149 | 101 |
Selje | 75 | 179 | 45 |
Eid | 54 | 103 | 29 |
Askvoll | 44 | 52 | 34 |
Stryn | 36 | 53 | 27 |
Luster | 36 | 47 | 28 |
Solund | 30 | 188 | 28 |
Gaular | 27 | 221 | 24 |
Aurland | 21 | 177 | 47 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 32 | 30 | 18 |
Totalt | 3 320 | 7 426 | 3 272 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Møre og Romsdal 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Ulstein | 2 245 | 7 228 | 1 704 |
Ålesund | 2 115 | 14 035 | 3 725 |
Herøy (M.R.) | 1 843 | 6 101 | 3 328 |
Haram | 1 416 | 6 102 | 992 |
Molde | 919 | 2 067 | 664 |
Kristiansund | 759 | 1 670 | 691 |
Vestnes | 483 | 2 135 | 443 |
Sande (M.R.) | 419 | 2 580 | 430 |
Hareid | 410 | 1 426 | 346 |
Sula | 364 | 1 281 | 305 |
Sandøy | 356 | 1 200 | 669 |
Averøy | 330 | 459 | 179 |
Aukra | 167 | 945 | 108 |
Volda | 137 | 271 | 103 |
Aure | 97 | 291 | 67 |
Giske | 88 | 212 | 75 |
Halsa | 60 | 172 | 34 |
Smøla | 57 | 116 | 27 |
Sykkylven | 50 | 85 | 21 |
Stranda | 29 | 50 | 34 |
Gjemnes | 24 | 45 | 12 |
Rauma | 24 | 82 | 15 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 94 | 158 | 64 |
Totalt | 12 486 | 48 708 | 14 035 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Trøndelag 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Trondheim | 2 274 | 8 705 | 3 578 |
Frøya | 328 | 814 | 417 |
Indre Fosen | 288 | 600 | 235 |
Vikna | 210 | 411 | 152 |
Stjørdal | 201 | 85 | 24 |
Nærøy | 182 | 468 | 144 |
Hitra | 110 | 359 | 112 |
Hemne | 98 | 171 | 72 |
Flatanger | 70 | 108 | 53 |
Orkdal | 70 | 182 | 57 |
Ørland | 61 | 134 | 36 |
Verdal | 59 | 151 | 55 |
Agdenes | 35 | 53 | 14 |
Inderøy | 28 | 56 | 34 |
Åfjord | 26 | 297 | 39 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 83 | 188 | 55 |
Totalt | 4 123 | 12 784 | 5 077 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Nordland 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Alstahaug | 419 | 1 082 | 444 |
Bodø | 311 | 950 | 209 |
Vågan | 275 | 545 | 214 |
Dønna | 204 | 695 | 282 |
Øksnes | 187 | 222 | 114 |
Brønnøy | 169 | 472 | 296 |
Narvik | 114 | 806 | 436 |
Sortland | 101 | 214 | 79 |
Hadsel | 82 | 148 | 60 |
Rana | 78 | 225 | 74 |
Vestvågøy | 71 | 145 | 62 |
Lurøy | 67 | 104 | 47 |
Herøy (N.) | 60 | 166 | 52 |
Nesna | 43 | 106 | 60 |
Steigen | 41 | 59 | 24 |
Træna | 29 | 12 | 9 |
Hemnes | 24 | 44 | 8 |
Meløy | 24 | 82 | 42 |
Moskenes | 22 | 11 | 7 |
Andøy | 21 | 27 | 14 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 127 | 202 | 75 |
Totalt | 2 469 | 6 316 | 2 608 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Troms 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Tromsø | 1 258 | 6 979 | 2 060 |
Harstad | 480 | 1 103 | 424 |
Skånland | 136 | 282 | 68 |
Nordreisa | 60 | 151 | 69 |
Karlsøy | 53 | 47 | 30 |
Lenvik | 50 | 68 | 27 |
Lyngen | 45 | 72 | 39 |
Skjervøy | 25 | 22 | 9 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 32 | 47 | 16 |
Totalt | 2 139 | 8 771 | 2 742 |
Kommunefordelte nøkkeltall for Finnmark 2017
Kommunefordelte nøkkeltall for maritim næring. Tall i millioner kroner. Kommunene er sortert etter sysselsatte.
Kommune | Sysselsatte | Omsetning | Verdiskaping |
Sør-Varanger | 1 576 | 1 009 | 807 |
Hammerfest | 353 | 1 903 | 769 |
Båtsfjord | 72 | 223 | 34 |
Loppa | 52 | 80 | 40 |
Nordkapp | 50 | 102 | 33 |
Måsøy | 29 | 54 | 20 |
Andre kommuner (20 eller færre sysselsatte) | 72 | 166 | 54 |
Totalt | 2 204 | 3 537 | 1 758 |